Den 4. april skrev min venn, Magnus Forsberg, om kunstig intelligens i sin kommentar i Dagsavisen; «Kunstig intelligens – ekte dumskap».

Kristoffer Schiele, advokat. (Erik Burås)

Jeg kjenner igjen hans skarpe penn og treffende observasjoner. Forsberg har en beundringsverdig evne til å sette fingeren på utfordringer i samfunnet, og jeg setter stor pris på hans kritiske blikk.

I denne saken tror jeg imidlertid at han tar feil – eller i det minste at han overser vesentlige nyanser.

La meg først presisere at jeg ikke snakker om absolutt all bruk av KI, og at dette innlegget ikke forsvarer ukritisk bruk av for eksempel bildegeneratorer – selv om disse også har sine fornuftige bruksområder.

Det er språkmodellene jeg først og fremst vil forsvare.

Det er også viktig å anerkjenne at det er klare personvern-, miljø-, demokrati- og opphavsretts-utfordringer ved bruk av KI. Disse debattene er essensielle, men jeg lar dem ligge – for nå.

Vi bør ikke avfeie modellene som «dumme».

Jeg bruker KI-tjenester daglig – til både profesjonelle og private gjøremål.

I mitt virke som advokat, pleier jeg å tenke på KI som en ekstremt kunnskapsrik advokatfullmektig, som dessverre ikke har fullstendig grep om juridisk metode og som er tilbøyelig til å finne på kilder for å overbevise meg om at hen er en luring.

Dette betyr ikke at verktøyet er verdiløst – det betyr at jeg må bruke det med omhu.

Jeg finner mye nytte i min bruk av språkmodeller. På samme måte som at du ikke nødvendigvis kan stole på alt som står på det første treffet på Google (som jeg bruker mindre og mindre), må man........

© Dagsavisen