Noen ganger føles det som om vi pakker inn virkeligheten så godt at vi glemmer hva som er inni.

Vi sier «alle må bidra mer», som om ulikhet er en slags naturlov, og ikke et resultat av bevisste politiske valg.

Vi sier «vanlige folk», men tør vi si «arbeidere»? Vi sier «fordeling», men glemmer å si hvem som har tatt og hvem som har skapt.

Jeg skriver dette som AUF-er. Som en som elsker bevegelsen vår. Og nettopp derfor mener jeg det er på tide å si det rett ut: Arbeiderpartiet må gjenreise klasseanalysen, som starter med arbeid – og med arbeidsfolk.

For vi vet hvor verdiene kommer fra. Fra hendene som bygger, vasker, lærer, pleier, løfter og frakter.

Fra folk som står opp tidlig og går hjem seint. Fra de som sjelden har møter, men alltid har skift.

Hva skal vi da kalle dem som vasker kontorene mens sjefen sover?

Likevel hører vi det sjeldnere og sjeldnere sagt høyt. I stedet får vi små, vennlige oppfordringer til «bidrag» fra de rikeste – som om rikdom bare falt ned........

© Dagsavisen