Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München ble en berg-og-dalbane av politisk signalisering mellom USA og Europa.

Opptakten var president Donald Trumps telefonsamtale med Putin, der de ble enige om fredssamtaler om Ukraina mellom USA og Russland – men uten Ukraina og Europa, samt forsvarsminister Pete Hegseths uttalelse om at Ukraina må regne med å gi fra seg territorium og glemme NATO-medlemskap.

Europeiske og ukrainske representanter ble sjokkerte og reagerte kraftig. Budskapet fra president Zelenskyj var klart: «Ingen forhandling om Ukraina uten Ukraina».

Karsten Friis er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). (Mats Bakken/NUPI)

Så kom visepresident J. D. Vance med sin MAGA-Europa-tale på fredag, der han hevdet at «trusler innenfra» var en større bekymring enn Russland og Kina.

Slike trusler var altså europeiske reguleringer og begrensninger på hatefulle ytringer, falske nyheter, samt domstolsavgjørelser og annet som Europa har gjort de senere år – som ifølge Vance undergraver ytringsfriheten.

Er Vesten død? Har virkelighetsoppfatningene og verdisettene fullstendig skilt lag mellom Europa og USA?

Hans tale var ikke rettet mot forsamlingen i rommet, men til ytre høyre-krefter i Tyskland og Europa for øvrig. Det gikk dårlig hjem i Tyskland, som skal ha valg om kort tid, at USAs visepresident åpenbart støtter det høyreekstreme, Russland-vennlige AfD-partiet.

Selv om Vances tale er den som vil huskes best fra årets konferanse, var den egentlig irrelevant for de store diskusjonene som nå pågår om Ukraina og om det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet.

Talen signaliserte riktignok verdikonflikter som kan få utslag også i sikkerhetspolitikken på sikt, og varslet et USA som ikke går av veien for å gå i klinsj med sine allierte om det føles opportunt. Men den berørte ikke sikkerhetspolitikk direkte.

Så hvor står vi etter alt dette? Er Vesten død?

Har virkelighetsoppfatningene og verdisettene fullstendig skilt lag mellom Europa og USA? Og har vi nå havnet i........

© Dagsavisen