Det pågår alvorlige kriger med ufattelige dødstall: Russlands angrep på Ukraina. Israels umenneskelig vold mot palestinerne. Og flere mindre kjente, men svært blodige konflikter, for eksempel i Sudan.

Retorikken er hard. Verden polariseres. Fascismen er på frammarsj. Det ser ikke lyst ut.

Holger Schlaupitz, militærnekter. (Privat)

Både her hjemme og ute roper nesten alle etter mer våpen. Frankrikes president Emmanuel Macron snakker til om med om at EU bør vurdere å skaffe seg sin egen atomvåpenstrategi.

Det har satt seg en tverrpolitisk enighet om at konflikter løses med våpen. Få taler imot.

Jeg betviler ikke at intensjonene er gode. Men løser vi konfliktene når våpen skal møtes med mer våpen? Hva er prisen, i form av blant annet økt fare for at konflikter skal eskalere?

Om det skulle bli krig – hva blir konsekvensene når våpenlagrene er fulle og klare til bruk?

Det er grunn til å undres over hvorfor militær opprusting framstår som den eneste løsningen som blir tatt på alvor. Er det en maskulin refleks? Er det militærets innflytelse på politikere og samfunnslivet?

Eller skyldes det at det er noen som tjener mye penger på opprusting og krig sett i forhold til diplomati og fredsarbeid?

Jeg er pasifist, altså en som tar avstand........

© Dagsavisen