Jeg som skriver dette er mamma til ei jente på 17 år som i fjor ble voldtatt av det hun trodde var en venn.

Begge hadde vært på den samme festen, og gutten ville være med datteren min hjem for «å prate».

Hold deg fast, voldtekten skjedde hjemme hos oss, med meg og mannen min sovende i etasjen over. Vi merket ingenting før gjerningsmannen hadde gått, og datteren vår ringte oss gråtende fra sitt eget rom.

Så stille kan en voldtekt skje.

«Jeg tror ikke jeg kan leve med meg selv om jeg ikke anmelder», sa hun.

Datteren vår fikk den kjente frys-reaksjonen, og opplevde så stor frykt at hun ikke greide å gjøre fysisk motstand. Det hun gjorde var å si «nei», noe gjerningsmannen selv har bekreftet.

Om og om igjen sa hun nei, og hun sa også «vi skal ikke ha sex» og «jeg vil ikke».

Morgenen etter sendte gjerningsmannen datteren vår en melding hvor han skrev at han «dret på draget», at han «skammet» seg, at han «gikk for langt» og at........

© Dagsavisen