Christina Søgård Christina Søgård er sosiolog, forfatter og mangeårig leder i offentlig og privat sektor. (Ellen Johanne Jarli)

Når vi snakker om arbeidslivet, handler det ofte om tall, effektivitet og politiske ambisjoner.

Men bak fremtidsbildene og de demografiske bekymringene finnes en virkelighet vi sjelden setter ord på: Et arbeidsliv der mennesker forlater – og blir forlatt.

Er vi egentlig så konkurransedyktige som vi tror? Og er det nok til at vi forblir både rike og like?

De gamle olympiske idealene; høyere – sterkere – lengre, kan være i ferd med å nå et metningspunkt.

Samtalen om arbeidslivet føres ofte i det store bildet, gjennom statistikk over yrkesdeltakelse, sykefravær eller unge som blir stående utenfor.

Men vi burde i større grad snakke om menneskene bak tallene og det som ikke fanges opp i statistikken: Barrierer for dem som vil delta, men ikke får sjansen. En mobilitet eller turnover som kan virke sunn, men har andre bakenforliggende årsaker.

Fellesnevneren er at vi sjelden spør hvorfor folk trekker seg tilbake, eller skyves ut.

Derfor holder det neppe å si at arbeidslivet fungerer godt, eller å redusere debatten til bare et spørsmål om hvorvidt sykelønnsordningen er for raus eller ikke.

Vi må lete mer kreativt enn det. Vi må komme tettere på enkeltmenneskets erfaringer i det lille bildet for å forstå det som skjer i de store strukturene.

I Norge har vi lange tradisjoner for å dyrke idrett og store prestasjoner. Sjelden vekkes så sterke følelser som når nasjonalsangen spilles og en av våre står øverst på seierspallen.

Det........

© Dagsavisen