Dramaet som utspiller seg i påsken er bokstavelig talt en kamp om liv og død. Vi leser om svik og nederlag, men også seier og oppstandelse. Det rommer både mørke og lys, og på mange måter er det kampen om menneskehetens fremtid som utspiller seg mens handlingen bølger fram og tilbake. Til slutt møter vi den overraskende slutten hvor det, til tross for massiv og vedvarende motstand, viser seg at seieren er et faktum. I det fortellingen utspilles, er det som om vi også stilles på valg: liv eller død, lys eller mørke. 

Påskehøytiden starter på mange måter med lengsel og håp. Håp om en redningsmann. En messiasskikkelse som kan befri fra alt som undertrykker og hindrer vår livsutfoldelse. Ridende på et esel kommer han og møtes med jubel og hosiannarop. 

Men så snur det. Han refser den hyklerske gudsdyrkelsen i tempelet som nå plutselig fremstår som tom; den virker å være uten substans og reelt innhold. Mange forventet først og fremst frihet fra politisk og militær undertrykkelse, men så understrekes det at kjernen til menneskehetens problem er noe annet. Følgende perspektiv blir introdusert: Sann tilbedelse fra hjertet og gudsdyrkelse som ikke er basert på tomme ritualer og regler, men en personlig relasjon. 

© Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet. Kopiering av materiale fra Dagen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Dagen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens faglige utvalg Redaktørplakaten Personvern og informasjonskapsler Dagens etiske husregler

Administrerende direktør:Christer Skoge

© Dagen