Denne søndagens prekentekst er hentet fra de fremre delene av Matteusevangeliet. Der har Matteus brukt de to første kapitlene til Jesu barndomsfortellinger. Deretter gjør han som de andre evangelistene og begynner hovedberetningen om Jesu offentlige virke med noen avsnitt om forløperen, Døperen Johannes. Søndagsteksten vår er hentet fra et slikt avsnitt.

Foran vår tekst har Matteus fortalt om Døper-vekkelsen i Judea-ørkenen. Til noen saduceere og fariseere som kom for å se og høre, talte Johannes bitende skarp: «Ormeyngel! Hvem har lært dere å flykte fra den kommende vreden?» (Matt 3,7) Med tiltalen «ormeyngel» (= avkom av slangen som fristet Adam og Eva) sier Johannes at selv disse beste i Israel er forgiftet av arvesynd.

Læren om arvesynd går ut på at menneskene er født med synd. Vi mangler både den opprinnelige rettferdigheten fra Gud og den opprinnelige kjærligheten til Gud, og vi har hjertet fullt av ondt begjær.

Arvesyndslæren sier ikke at vi er kjeltringer. Tvert imot. Vi kan godt leve ytre sett edle og høyverdige liv og gjøre mye godt for medmenneskene våre. Men arvesynden forgifter likevel hjertetilstanden vår, slik Gud ser den. Derfor er Den Hellige Ånd etter syndefallet veket bort fra Adams sønner og Evas døtre.

Under Døpervekkelsen i Judea-ørkenen forkynte Johannes omvendelse fra denne basale syndighetstilstanden. Og de som ydmyket seg og vendte om, ble døpt av Johannes i Jordan-elven.

Det norske ordet «døpe» er en gammel norsk utgave av ordet «dyppe». Grunntekstens greske ord er «baptídsein», en intensivform av «báptein» = «dyppe», «dyppe ned i........

© Dagen