Lignelsen om talentene handler om det som Matteus kaller «himlenes rike», og som Markus og Lukas kaller «Guds rike». Dette kan vi vite fordi det lille pronomenet «det», som står i lignelsens innledende setning (vers 14), må tolkes i lys av Matt 25,1. Og der er himlenes rike emne for endetids-lignelsen om de ti brudepikene.

Lignelsen om talentene i vår søndagstekst er på samme måten en endetids-lignelse. Den skuer fram mot Herrens gjenkomst og disiplenes store regnskapsdag. Men den handler også om disiplenes tjenesteoppgaver i mellomtiden, i tiden fram til Herrens gjenkomst.

Lignelsen om talentene har en bemerkelsesverdig parallell i Luk 19,11–27. Der handler det ikke om «talenter», men om «pund». Forklaringen på likhetene og forskjellene mellom de to lignelsene er sannsynligvis at Jesus fortalte to lignelser, en om pundene og en annen om talentene.

Slik begynner lignelsen om talentene:

14 For det (= himlenes rike) er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin.

15 Til en ga han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent – hver av dem etter som de hadde evne til. Så dro han utenlands.

Det første poenget i lignelsestolkningen er at mannen som dro utenlands (vers 14) er bilde på Jesus selv. Han drar til Gud Fader i himmelen. Men en dag skal han komme igjen.

Det andre poenget er at tjenerne, som forvalter talentene i Herrens fravær, er bilde på Jesu tjenere, det vil si alle troende, alle som er prester i det alminnelige prestedømmet. Lignelsen er en disippel-lignelse, en lignelse som alle........

© Dagen