Beretningen om Peters fiskefangst har alltid vært et kjært prekentema. Men det kan være fristende å dikte altfor fantasifulle gjetninger om Peters følelsesliv inn i teksten. (Les avsnittet om «den novellistiske preken» i Carl Fr. Wisløffs prekenlærebok: «Ordet fra Guds munn»). I en sum handler det om en mirakuløst stor fiskefangst, om Jesu hellighet og Peters syndighet, og om kallet til å bli menneskefisker.

Beretningen byr på til dels betydelige parallellproblemer. Hvordan skal vi tenke denne teksten sammen med Matt 4,18ff; Mark 1,16ff; 2,13; 3,7ff og Joh 1,35–43? Og med Joh 21,1–14? Her er et svært antydende og summarisk svar på disse spørsmålsstillingene:

Personlig tenker jeg at Joh 1 skildrer det første møtet mellom Jesus og Peter, der det blant annet er et poeng at Jesus ikke uttrykkelig kaller Peter til disippel. Vår tekst beretter så om et neste avgjørende møte mellom dem. Om beretningene i Matt 4,18ff og Mark 1,16ff tenker jeg at de kan forstås som kortversjoner av vår tekst. 

De to gjenværende Markus-stedene, 2,13 og 3,7ff, gir oss et par andre eksempler på at Jesus har brukt en båt som talerstol. Og i Joh 21,1–14 gjenskaper Jesus etter oppstandelsen hele fiskefangstmirakelet som bevisst «déjà vu-opplevelse», for å stadfeste apostelkallelsen til Peter og disiplene.

Peter og Andreas var brødre. Og Jakob og Johannes var brødre. De to yngste, Andreas og Johannes, var dertil Døperdisipler. I bakgrunnen skimter vi et ungt galileisk fiskermiljø med sterk Messias-lengsel. Ikke minst de to yngste har ofte lagt ut på kjappe reiser, siden de trolig hadde ansvaret for........

© Dagen