Mai er måneden for de store begivenheter. Vi markerer Norges frigjøringsdag 8. mai, vi feirer nasjonaldagen 17. mai, og rundt om i landet har det vært konfirmasjonsfeiringer hver helg. Mange sanger har blitt sunget og mange taler har blitt holdt. På denne siste dagen i mai, har jeg lyst til å slå et slag for en annen tale av de store. Den er riktignok skrevet av en ukjent forfatter, men talen er om en desto mer kjent person, Jesus Kristus.

Det er mange merkedager i vår kalender etter hans inntog på jorden, og markert i vår kalender for bare et par dager siden, er merkedagen han dro tilbake til himmelen, Kristi himmelfartsdag. Det er klart han fortjener en tale av den storslagne varianten, der man maler med bred pensel et spektakulært bilde av Han som skal hylles.

Mange begynner ofte en tale litt forsiktig. Kanskje sier de noe om at de ikke pleier å tale så ofte, at de er nervøse, eller at talen ikke blir så lang. Dette er ikke tilfelle i denne talen som vi finner i begynnelsen av et brev. Hebreerbrevet starter med et pang!

«Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving........

© Dagen