I motsetning til en del andre kjøttslag, som nordmenn endelig spiser mindre av, vokser kyllingindustrien. I fjor meldte Landbruksdirektoratet om en produksjonsøkning på 3,4 prosent, i år en økning på 2,4 prosent. Det høres ikke så mye ut, men det utgjør millioner av fugleunger. Den totale produksjonen av kyllinger er nå ifølge bransjen selv på 75 millioner i året.

Mange vil egentlig redusere sitt kjøttforbruk av hensyn til helse, miljø og dyr. Hvilken effekt har det for disse forbrukerne at ord som «god dyrevelferd» klistres på kjøttet i kjøttdisken?

«Ukjent» ferieperle- kort vei fra Norge

Broilerproduksjon er den mest intensive dyreavlen innenfor landbruket. Fuglene som produseres er ikke i stand til å overleve i sin egen kropp uten å bli syke før de når voksen alder. Når likevel noen av fuglene må nå voksen alder, for at avlen skal gå sin gang, må foreldredyrene sultefôres.

Professor i dyrevelferd ved Cambridge Universitet, Donald Broom, beskriver industrien slik: «Hovedproblemet i broilerproduksjon, som fører til dårlig fuglevelferd, er en konsekvens av å selektere fugler for et kort, svært hurtigvoksende liv. Mange av fuglene blir for tunge til at beina kan holde dem oppe. (…) dette er det mest alvorlige dyrevelferdsproblemet i verden.»

Den mest ekstreme kyllingtypen er vanligst – også i Norge. Men med dette ekstreme bakteppet har det dannet seg et retorisk rom for å beskrive intensiv og problematisk dyreproduksjon som «dyrevennlig».

For deler av bransjen bruker nå såkalt «saktevoksende» raser – og resten har tenkt å følge etter. Selv om det isolert sett er en fremgang at bransjen innser de alvorlige dyrevelferdsproblemene for noen kyllingraser, er det høyst problematisk å fremstille det som om broilerindustri plutselig blir «dyrevennlig» ved bytte av rase.

For ingen kyllinger er «saktevoksende». Alle er avlet for abnorm vekst i større eller mindre grad. Også flere av de middels intensive rasene har foreldrefugler som sultefôres. Forskning tilknyttet næringen fremhever at det er forskjell på rasene – og det ville være merkelig om det ikke var det. Men uavhengig forskning kreves for å ikke skjønnmale resultatene: Studier utført for tyske myndigheter sammenlignet ulike raser brukt i økologisk produksjon med den mest intensive rasen, og forskerne konkluderte slik: “Den undersøkte (…) rasen, som er en av de mest brukte innen økologisk landbruk i Tyskland, fulgte tett bak de rasktvoksende hybridene (…) også når det gjaldt dyrevelferdsparametrene som ble undersøkt. Derfor oppstår spørsmålet om (…) vekstintensiteten ikke allerede er for høy også for dem.”

Selvfølgelig er vekstintensiteten av de «nye» broilerne som markedsføres som «dyrevennlige», for høy. Det fremste målet er tross alt fortsatt å selge mye billig kjøtt. Forbrukeren bør ikke lures til å tro at produksjonen er «dyrevennlig» og at fuglene har «god dyrevelferd».

Industrikyllinger er og blir dyr som vokser inn i en kropp de ikke har godt av. Det er på papiret i strid med........

© Dagbladet