Jeg har klump i halsen. Er skjelven på underleppa. Og dypt, dypt rørt. Lørdag kveld holdt kong Haakon VIII sin aller første tale til folket som konge.

Hans livs viktigste tale. 

Og kjære alle sammen, dette var noe helt annet enn forventet. Dette var noe veldig, veldig vakrere. 

Da kong Harald holdt den samme talen i januar 1991, var den mye kortere og mer formell. Da takket han kong Olav for innsatsen han hadde nedlagt som Norges konge i mange, mange år. Mot slutten ba han om støtte i folket til å utføre sin kongsgjerning. «Det vil gi meg kraft til å virke til gagn for vårt kjære Norge», sa han. «Gud bevare fedrelandet». 

Det var en kort og ikke så veldig emosjonell tale. Derfor antok jeg at det var slik også Haakons tale kom til å bli. Det var kanskje derfor jeg ble så overrasket, og så rørt, da det viste seg at Haakons tale var noe helt, helt........

© Dagbladet