Jeg drikker ikke. Og jeg skylder ingen en forklaring på hvorfor. 

«Kom igjen da, du må jo leve litt». «Skal du ikke kose deg?». «Bare én da!». «Hva har du egentlig i glasset?»

Jeg har hørt dem alle. Og tidligere kunne slike kommentarer få meg til å føle at det var meg det var noe galt med.

Røper: - Hadde ikke hatt råd

Jeg nærmer meg 60 år og har skrevet to selvbiografier. Dere som har lest dem vet at alkohol og rus har vært en del av historien rundt meg helt fra jeg var liten. Det har satt spor. Jeg har også vært åpen om min sosiale angst, og alkohol har aldri vært min greie. For meg har det snarere skapt mer uro.

I dag kan jeg se mennesker ta seg et glass, le, danse og ha sitt livs kveld og tenke: FANTASTISK! Kos dere! Jeg liker å se mennesker ha det bra. Men det er ikke meg. Og det trenger det heller ikke å være.

Denne uken skal jeg til Bergen på høstlansering. Det blir mennesker, fest og sene kvelder, og ja, den sosiale angsten min kjenner allerede at vi nærmer oss.

Men forskjellen på meg i dag og meg for........

© Dagbladet