I forordet til nyutgivelsen av De nasjonale strateger skriver professor emeritus Rune Slagstad følgende: 

«Med unntak av kriger og katastrofer er det intet som samler en hel verden som de sportslige mega-events fotball-VM og sommer-OL. Men det er en global samling som samtidig understreker at det nasjonale fortsatt er høyst virksomt i det postnasjonale».

På vanlig norsk: Når hele verden samles om den samme idretten, blir ikke nasjonene mindre synlige. De blir mer synlige.

Den presise beskrivelsen treffer like bra i dag. Ved store begivenheter bryter nasjonalfølelsen igjennom. Det så vi under fotball-VM. Og vi ser det i reaksjonene på kong Haralds død. For en stund er hverdagens kjekling glemt. Nasjonalfølelsen er følelsen av å høre sammen med mennesker vi ikke kjenner fordi vi deler historie og symboler - og til en viss grad en felles skjebne.

I den politiske debatten har nasjonalisme blitt et betent begrep, der ord som «norske verdier» og «svenske tilstander» brukes for å trekke grenser mellom oss og andre. Men nasjonalfølelse og nasjonalisme er ikke det samme. Nasjonalfølelse er en følelse av tilhørighet. Nasjonalisme er et politisk språk som gjør følelsen om til krav: Hvem som hører til? Hva skylder vi hverandre? Og hvem skal styre?

Eric (52) slet med magen- Funket på to dager

Nasjonalisme bygger på at forskjellen mellom folk får stor politisk betydning. Men nordmenn, svensker og dansker er neppe grunnleggende forskjellige. Likevel er bruddet med Danmark i 1814 og unionsoppløsningen med Sverige i 1905 helt avgjørende nasjonale hendelser. Etter 400 års-natta fulgte en lang og målrettet bygging av det norske, i en periode som også har gitt oss en innvandrerbefolkning på nærmere en million mennesker.

Slagstad deler nyere norsk historie i epokene Embetsmannsstaten, Venstrestaten og Arbeiderpartistaten og holder fram nasjonale strateger som Fredrik Stang, Einar Gerhardsen, Johan Sverdrup og Christian Michelsen. 

Ingen tilsvarende historisk personlighet har planlagt sommerens nasjonale samling. Men den er heller ikke et tilfeldig resultat av hendelser og tidsånd. Både Norsk Fotballforbund, mediene og Slottet har spilt viktige roller i kulissene. Når både norskfødte og innvandrere deler gleder og sorger har de bidratt til en moderne nasjonsbygging.

Ved inngangen til sommeren sto kongehuset svakt. Det er nok å nevne Durek Verrett, Jeffrey Epstein og Marius Borg Høiby. Oppslutningen var lavere enn på mange år. Samtidig hadde kongehuset noe skandalene ikke kunne ta fra det: En konge og en dronning som nøt stor personlig respekt. I neste generasjon........

© Dagbladet