Når man nærmer seg 90 år og har voksne barn og godt voksne barnebarn, så vil de fleste av oss bare ri inn i solnedgangen, fornøyde med tingenes tilstand og hva man har fått til i løpet av et langt liv. Veltilfreds smilende i sofaen om kvelden; alt gikk jo bra til slutt, selv om det tidvis var krevende og slitsomt.

Det ønsker i alle fall jeg for min egen alderdom.

Og det vil jeg tro også kongen og dronningen ønsket.

Som vanlig er denne spalten subjektiv, og jeg gjør mine egne vurderinger av saker i nyhetsbildet. Har du en kommentar eller innspill - send gjerne en e-post til bca@db.no.

Det har vært nok en heftig nyhetsuke, og den ble toppet av Netflix-dokumentaren «Rebel Royals: An Unlikely Love Story» som slo ned som en bombe tirsdag. Vi må begynne der!

Jeg har ikke vært på innsiden av kongefamilien og vet ikke hva de tenker og snakker om. Men - jeg kan umulig tro at dronning Sonja og kong Harald har det særlig bra nå. Stakkars, stakkars kongepar, tenker jeg. Hvordan går det egentlig med dem oppi det hele?

De siste årene har det ikke vært noen seriøs diskusjon om styreformen i Norge. Til det har kong Harald og dronning Sonja vært altfor elsket av folket. Til og med hardbarka republikanere får problemer med å forsvare standpunktet sitt i diskusjoner, nettopp fordi kong Harald har vært så trygg og ujålete. Ikke bare det - han er folkelig og har humor, også.

Hvem humret vel ikke over TV-intervjuet da han med glimt i øyet (og garantert masse kjærlighet) sa at forskningsstasjonen «Troll» i Antarktis var oppkalt etter dronning Sonja? Mens hun satt rett ved siden av? For en mann og for en replikk! Sånt elsker i alle fall jeg.

Mens kongefamilier i andre land er distanserte og opphøyde, fjernt fra folket de skal tjene, så har vi hatt en kongefamilie som........

© Dagbladet