Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommuneplanens samfunnsdel har vært ute til høring og skal behandles i bystyret 5. desember. Det skrives at den skal ligge til grunn for all planlegging og virksomhetsstyring, og være politikernes og administrasjonens viktigste styringsverktøy. I de nærmeste dagene vil politikerne få sjanse til å praktisere dette ved at de behandler planer for økonomi, klima og energi, arealstrategi, barnehage- og skoler.

Kommuneplanen skrives imidlertid i et spesielt språk der mange setninger er ladet med positive ord og uttrykk som ikke sier noe om hva en egentlig forplikter seg til eller hvordan. Det er lett å si seg enig i det meste eller ikke helt forstå hva som skrives. Noen få ord og setninger kan imidlertid være svært viktige.

Jeg reagerer på at det ikke finnes en eneste referanse til posisjonens plattform «Havet». Selv om denne har et mer kortsiktig perspektiv, synes jeg slike signaler fra de som har et flertall i et bystyre bør inngå i administrasjonens omfattende planarbeid hvor det henvises til en rekke andre dokumenter.

Det gis inntrykk av at Bodø preges av en betydelig optimisme på alle felt, der det umulige kan bli mulig. Jeg deler fullt ut at en slik plan bør ha en offensiv tilnærming til fremtiden, men den må også bygge på realiteter.

Planens kapittel 3 gir et godt bilde av noen utfordringer Bodø-samfunnet står overfor:

Dette er tunge trender der kommuneplanens perspektiv dessverre blir innadvendt. Det uttrykkes slik: «Kommune-Norge står overfor et paradigmeskifte der de offentlige budsjettene vokser så mye at velferdsmodellen er under press. Kommunene har derfor i økende grad fremhevet samskaping som et bidrag for å takle........

© Avisa Nordland