Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg ønsker å utdype faktagrunnlaget når det gjelder kompetanse, kvalitet, og fagmiljø i små skoler, i anledning skolestruktursakene på Nordsia/Kjerringøy og Skjerstad/Misvær. Gjennom mitt arbeid som rektor, og leder for det profesjonelle læringsfellesskapet ved Kjerringøy Oppvekstsenter har jeg god oversikt over kvalitet, kompetanse og fagmiljø i vår organisasjon. Det er mitt fagfelt. 

Problematisk og kunnskapsfattig samfunnsdebatt om små skoler

Gerd Petterson, (Petterson, 2026), forsker ved Umeå Universitet, er en av få forskere i Norden som har forsket på kvaliteter og utfordringer for små skoler. Hun skriver i sin avhandling fra 2017 at ansatte i små skoler lever i spenningsfeltet mellom indre kraft og ytre trykk. Hun beskriver at det ytre trykket blant annet kommer av at omverdenen har manglende kunnskap på området, noe som kan føre til både spekulasjoner, en kunnskapsfattig debatt og at avgjørelser tas på feil grunnlag. 

Vestheim, (Vestheim, 2024), hevder i tråd med dette at «til tross for manglende beviser har flere forskere påvist at det er en trend og oppfatning både blant politikere og blant allmennheten, at små skoler i distriktene oppnår dårligere resultater enn store skoler» (side 122). Forskning viser at det er feil. Jeg mener at dette er problematisk.

Jeg opplever at deler av høringsdokumentet, saksfremlegget og verbalene fra bystyremøtet i desember 2024, som omhandler kompetanse, kvalitet og fagmiljø ved små skoler, urettmessig reiser tvil om kompetansen til de ansatte, kvaliteten på tilbudet til elevene og kvaliteten på fagmiljøet ved små skoler. 

I et vedtak fra 04.12.2024 ba bystyret kommunedirektøren utrede følgende: «Samarbeid med større skole/barnehage for å styrke barnehage- og skoletilbudet på Kjerringøy.» Slik jeg ser det, forutsetter et slikt vedtak at det er behov for å styrke tilbudet på Kjerringøy, og at bystyret legger til grunn at det ikke er behov for å styrke de andre partene i et slikt samarbeide. Dette skaper tvil og uro, både internt i skole og barnehage, og i lokalsamfunnet. Hvorfor tenker bystyret at vår skole og barnehage må styrkes? Har vi et dårlig barnehage- og skoletilbud? Hva tenker de at vi trenger å styrke? Hvem skal definere dette våre styrker og svakheter? Tenker elever og foresatte at de får et dårligere tilbud enn andre, når de leser vedtaket? Hva tenker resten av samfunnet om oss? 

I høringsdokumentet og saksfremlegget nevnes blant annet kvalitet, i opplæringen og på faglige tilbud, utfordringer med små fagmiljø og små elevgrupper, begrensede muligheter for faglig og sosialt samspill med jevnaldrende, rekruttering og bedre muligheter for å legge til rette for et mer differensiert opplæringstilbud. Alle disse brukt som gode argumenter for å legge ned en av skolene i distriktet på Nordsia og flytte ungdomstrinnet fra Skjerstad til Misvær. Disse argumentene bygger i liten grad på kunnskap eller forskning om kvalitet i små skoler, og argumentene sår også tvil om kvalitet, kompetanse og fagmiljø i alle de berørte........

© Avisa Nordland