Man lever så lenge man lærer
Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Overgangen fra arbeidslivet til pensjonisttilværelsen kan være stor – på godt og på vondt. Endelig får man muligheten til å bestemme over sin egen tid. Samtidig kjennes savnet av arbeidsmiljøet man har vært en del av og den daglige kontakten med kolleger. - Muligheten til å dele synspunkter om det som skjer i verden og hendelser i lokalmiljøet. Å diskutere med andre, å høre andres synspunkter, utvider vår forståelse. Å bryne seg på andre med et annet ståsted gjør våre meninger mer gjennomtenkte.
For å ha en god seniortilværelse må vi ta vare på og vedlikeholde helsa vår - både hode og kropp. Forskning viser at hjernen har en plastisitet som gjør det mulig å påvirke hjernehelsen og hjernens funksjon gjennom hele livet. Slik som kroppen har behov for trim og bevegelse, har hjernen godt av å bli utfordret. Som seniorer trenger vi ikke å ta eksamener, men det hjelper å være aktive nysgjerrige og engasjerte. På den måten kan vi bidra til å holde hjernen frisk og velfungerende over tid. Forskere påpeker også viktigheten med sosial kontakt – det å gjøre aktiviteter sammen med andre. Vi mener at Senioruniversitetet er en god arena for alt dette. Vi har i år eksistert i 30 år – og vi viser dermed at vi fyller et behov. De siste årene har besøket i........
