Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da vi flyttet til Beiarn, var det med håp og forventning. Vi hadde blitt fortalt om en inkluderende kommune som satser på tilflytting og ønsker nye familier velkommen. Det ble snakket varmt om muligheter for arbeid, trygge rammer for barna og et lokalsamfunn preget av fellesskap og omsorg.

Men virkeligheten har vist seg å være noe helt annet.

Å komme utenfra er å stille bakerst i køen

Det ble snakket om at det fantes behov for folk i kommunen og gode muligheter for arbeid – noe som ga oss håp om en stabil hverdag og en varig plass i lokalsamfunnet.

Men da vi først hadde flyttet, stilnet dialogen. Det som i starten virket som en konkret og reell interesse, fremstod etter hvert mer som en dans for galleriet – fine ord og løfter som aldri ble fulgt opp.

Vi satt igjen med følelsen av at vi var ønsket på papiret, men ikke i virkeligheten.

Inntrykket vi etter hvert satt igjen med, var at Beiarn fungerer mer som en........

© Avisa Nordland