Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er noe infantinosk over det som nå skjer rundt navnevalget til Bodø/Glimts nye stadion.

Og det synes jeg er ganske trist.

For dette handler om noe langt større enn hva som skal stå på skiltene på en fotballarena.

Det handler om hva Bodø/Glimt er. Hva klubben representerer. Og hva den skal bli.

Navn er ikke bare navn.

Navn er følelser. Historie. Identitet. Stolthet. Tilhørighet.

Og ikke minst merkevarebygging.

Bodø/Glimt har gjort noe nesten umulig.

En klubb fra en liten by nord for polarsirkelen har tatt Europa med snøstorm.

Ikke ved å kopiere de store. Men ved å være seg selv.

Ved å gjøre ting på sin egen måte.

Og ved å vise en hel fotballverden noe av det vakreste med norsk fotballkultur: Fellesskapet. Folkeligheten. Nøkternheten. Demokratiet.

Og troen på at det umulige faktisk er mulig.

Dette er merkevareverdier de fleste internasjonale storklubber ville betalt enorme summer for å eie.

Glimt har dem........

© Avisa Nordland