Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arbeidet for Nord-Norge-banen (NNB) har – som pensjonist – tatt det vesentlige av min arbeidskraft gjennom 8–9 år. Beskjedent mot den store innsatsen en del av våre forgjengere og samtidige har lagt bak seg. De fleste har jobbet gratis og uten kompensasjon for utgifter. Og det er ikke noen billig hobby for enkelte, men som en fremtredende representant for 'lauget' sier, med glimt i øyet: «Vi er jo statslønnet for jobben», mens hun viser til pensjonen. Drivkraften er å arbeide for en landsdel, et land og en klode vi ønsker gitt en bedre framtid, men som ønskes ødelagt for kortsiktig profitt.

Dette arbeidet har gitt samtlige deltakere en overbevisning om hva prosjektet vil tilføre landet og landsdelen av nytteverdier, både økonomiske – og kanskje i enda større grad – verdier som ikke lar seg tallfeste som kroneverdi. Så kommer det vi kan kalle immaterielle goder av forskjellig valør. Det siste i form av større sikkerhetsfølelse, av raskere og mer komfortable reiser, følelse av tilhørighet til landet (noe enkelte ledere strever hardt for å ødelegge), og mye mer.

Noen motstandere av NNB røper stadig gjennom sine argumenter at de enten ikke har giddet å sette seg inn i saken, eller at de har latt seg overbevise av den stadige – både subtile og sluggeraktige – propagandaen som usynlige bakspillere markedsfører. Alternativt tilhører de eksploatørene.

En annen sak er at også........

© Avisa Nordland