Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Israel gikk til krig mot Iran 13. juni og begrunner bombingen med at den er rettet mot Irans atomprogram, landets ballistiske missiler og militære evner. Iran på sin side har svart med en serie massive rakettangrep mot Israel. USAs president Donald Trump bedyrer at USA som Israels nærmeste allierte ikke har noe med angrepet å gjøre, noe som virker svært lite sannsynlig siden amerikanske og israelske interesser er så sammenvevd og tett forbundne. Trump har kommet med en rekke og til dels inkonsistente og forvirrende uttalelser med utsagn som «vi vil ikke ha krig», «vi mister tålmodigheten», «vi kan gripe inn», «vi vil ikke drepe lederen», «kanskje vi vil likevel» (drepe Irans leder, Ayatollah Khamenei), oppfordring til å evakuere Teheran og sist at Trump krever «unconditional surrender» (betingelsesløs overgivelse) fra Iran.

Etter å ha truet Irans øverste leder og erklært «total kontroll» over Irans luftrom, la altså Trump ut en melding på sin egen medieplattform Truth Social om betingelsesløs overgivelse kreves fra Iran. Trump hånte «den såkalte øverste lederen» i Iran og truet ham med at han vet hvordan han skal «ta ham ut», men ikke vil gjøre det «foreløpig». Trump har også truet med å drepe millioner i Teheran. Det blir i tilfelle en kollektiv avstraffelse og massedrap.

Betingelsesløs overgivelse innebærer at USA kynisk kan bruke sin imperialistiske makt for å omgjøre Iran til en lydig lakei og plyndre landet for ressurser. For eksempel kan USA ta kontroll over alle iranske olje- og gassfelt og raffinerier, installere nye marionettledere, avvikle hele militæret, la amerikanske selskaper ta over alle sektorer i Iran og så videre, og så videre. Det ville være en resirkulering av kolonialismens verste trekk.

Trumps krav og ambisjoner risikerer å eskalere konflikten, ignorere diplomatiet og forårsake alvorlige humanitære og økonomiske konsekvenser. Irans øverste leder Ayatollah Khamenei (som i skrivende stund ennå lever) har lovet å kjempe, selv om den iranske utenriksministeren antydet samtaler hvis Israel stopper angrepene. Og mens Trump krever en «betingelsesløs overgivelse» fra Iran, hylles Israel av den tyske kansleren Friedrich Merz for å gjøre det «skitne arbeidet» for Vesten, EU og USA («Merz: Israel «gjør det skitne arbeidet for oss alle»» NRK 17.06.2025).

Det autoritære og brutale islamske presteregimet i Iran kan med rette kritiseres, men dagens Iran har sin bakgrunn i hva USA og Storbritannia gjorde da de «erstattet» en sekulær, demokratisk valgt leder via et kupp med en marionett (Wu, L./ Lanz, M. «How The CIA Overthrew Iran's Democracy In 4 Days» National Public Radio (NPR) 07.02.2019). Muhammed Mossadegh ble demokratisk valgt til Irans statsminister i 1951. Regjeringen hans innførte en rekke populære sosiale reformer og iranske kvinner opplevde en periode med utvidede rettigheter og deltakelse i det offentlige liv. Kvinner fikk stemmerett og fikk også like rettigheter som menn ved innføringen av en ny trygdelovgivning som inkluderte fødselspermisjon og uføretrygd.

Mossadegh-regjeringen utmerket seg ved å nasjonalisere de enorme britiske oljeinteressene i Iran og det skulle forsegle hans skjebne. Storbritannia hadde kontrollert Irans olje siden 1913 gjennom Anglo-Iranian Oil Co. I 1951 fikk Mossadegh i det iranske parlamentet endelig vedtatt nasjonaliseringen av oljen. Innen utgangen av april 1951 så monarken eller sjahen av Iran, Mohammad Reza Pahlavi, seg tvunget til å utnevne Mossadegh til statsminister. En periode på to år fulgte med spenning og konflikt. I august 1953 prøvde........

© Avisa Nordland