Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjære helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Jeg skal ta deg med på en liten fortelling som startet mandag 3. mars. Jeg er snart 67 år, pensjonist, og holder meg i god form. Fredag og mandag spiller jeg badminton sammen med pensjonistvenner. Jeg dro hjemmefra litt før kl. 11.00 denne mandagen. Etter at jeg hadde spilt to sett byttet jeg plass med en som sto og ventet på sidelinjen, samtidig kjente jeg meg i litt dårlig form. Jeg ga beskjed at jeg kastet inn håndkledet for i dag og gikk i garderoben for å skifte og dra hjem.

Da jeg kom ut ble jeg kvalm og begynte å kaste opp, samtidig som jeg kjente smerter i brystet og begynte å kaldsvette. Etter tre runder med oppkast satt jeg meg i bilen og kjørte hjem. Halvveis på turen, som tar fem minutter, tenkte jeg at dette ikke var lurt. Men jeg kom meg hjem, parkerte bilen og gikk inn og fikk satt meg ned i en stol. Heldigvis er jeg gift med en sykepleier som skjønte alvoret i situasjonen. 113 ble ringt og raskt var ambulanse på vei. Det rant svette av hele kroppen, jeg ble klam og smertene i brystet ble verre. Det var som om noen sto på brystet mitt. Når ambulansen kom, ble det gitt smertestillende og nitroglyserin i tablett- og sprayform. Nitro’en hjalp ikke på smertene. Det ble satt inn venflon i begge armer. Jeg slet med å følge med og holdt på å besvime. Kona mi snakket hele tiden til meg for å holde meg våken.

Ambulansefolkene startet umiddelbart med å ta EKG, som ble sendt over til PCI-avdelingen. Den viste........

© Avisa Nordland