Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den 10. september er en dag der vi alle skal tenke på de mange som dessverre tar livet sitt hvert år. Der må vi også tenke på hva vi alle kan gjøre for at mennesker rundt oss ikke skal ha det slik at det å avslutte livet blir den eneste muligheten. At mennesker opplever livet så vanskelig, er en tragedie på mange plan. Først og fremst er det en tragedie for personen selv, som kanskje da forlater samboer/ektefelle, barn, foreldre, venner og familie, men det er også et tegn på svikt fra samfunnet og verden rundt oss. I Norge, hvis vi ser på statistikken for 2025, ser vi at 498 menn og 158 kvinner tok livet sitt. Så mange som 656 personer så altså ingen annen utvei. Det betegnes som et alvorlig samfunnsproblem i teorien. Hvorfor bare i teorien? Fordi vi fortsatt ikke gjør nok for å forebygge og hindre at noen tar livet sitt.

Tre av fire av de som tar livet sitt er menn. Fra annen statistikk vet vi at forholdet er omvendt for selvmordsforsøk. Her er det kvinner som topper statistikken. Selvmordsforsøk er mere å betegne som et rop om hjelp, eller som en sinnereaksjon på en vanskelig livssituasjon. Men hva er så de virkelige årsakene som kan føre til at noen tar livet sitt? Her er noen: en utrygg verden, økt fattigdom, økonomiske problemer som ikke lar seg........

© Avisa Nordland