Ei bygd i ei anna tid – en eventyrlig tid

Det er hodeløst, fantasiløst og ikke minst historieløst, skriver Kristi Haugland.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens egen regning.

Har arbeidet noe tungt. Jevne slaglyder når fram til meg, noe fjernt. De kommer fra en ny gangvei det arbeides på, og bygda er Haugland sør.

Jeg føler at jeg dormer av – og plutselig ser jeg båter komme inn Hauglandsosen til kaianlegget og fabrikken som ligger der: Johnsens fabrikk, Bergenhus Canning Co. De skal levere blank, fin brisling og sild som foredles til sardiner i olje og tomat og kippers.

Fabrikken er i sesongen arbeidsplass for 110 arbeidere fra flere bygder. Fabrikken har shipping til hele verden. Her kan ungdom få seg sommerjobb, men du bør helst være over 15 år.

Litt foran fabrikken ligger Monstads kolonial, der du får alt av dagligvarer, boller og brus dersom du har gått tom for matpakke. Du får også tobakk. Ved butikken ligger Hauglandsosens meieri – renvasket og flott, med stor brønn for kjøling av melkespann. De kommer fra tre bygder. En drivende meierske sørger for driften av meieriet.

Litt lenger borte lå det gamle bedehuset, fordi folk på den tiden kom roende fra flere bygder. Huset var noe eldet, men ikke forfallent. Stedet ble kalt Tussholte, uvist av hvilken grunn, men det var kanskje her Satan, alias fanden, og vår Herre slåss om sine sjeler. Men sogneprest Osnes visste å forkynne om veien som førte fram.

Før vi forlater sjøen, må Hauglandsosens dampskipsbrygge tas med. Arbeidet ble utført av Hauglandsmannen med håndkraft og heisekran. Svære steinblokker fikk de på plass. Her fraktet båtene Alfen og Activ folk og større og mindre varer.

Opp en kurve på ca. 100 meter lå Sagen, som tok imot tømmer som ble fløtet når snøløysningen kom via Lohneelva. Her ble det sagd opp til plank og panel. Og manglet du sko, kunne du kjøpe tresko fra du var to år og oppover.

Mine første sko var tresko, og de hang fast og godt på foten. Du kunne også hente sagrubb (gratis) til strø under dyrene, som gikk så rene og fine og gresset på bøene.

Opp en liten bakke kom du til Mikkelsens landhandel. Her var alt av varer å få, og hadde de ikke varen inne akkurat denne dagen, var det bare å bestille, så fikk du den ganske snart. Men tobakk og øl fikk du ikke. Nei, nei – like greit.

Opp en liten kurve igjen, og du kom til:

«Og midt i bygda skulehuset står, der vi har streva folkeskolen vår. Her fikk vi vit og kunnskap prenta inn, om rett og rangt i våre barnsinn.» (Helga Nessen, ca. 1908–1980)

Like ved lå postkontoret, med forsendelse og mottak av post til langt nord på Askøy.

Følg veien, og her kom det opp gartneri – drivhus med nydelige planter. Prydbusker og ikke minst vakre kranser til jul. Tar du skogsveien som ligger her, kommer du til Sterrmo, som var stengt, men åpnet hver vår når snøløysningen kom for fløting av tømmer til Sagen.

Men det som var enda mer oppsøkt av oss barn og unge, var Dalen og Krabbetjørn, som lå med blank, fin is og lokket oss til seg. Vi fant fram snablaskøytene, brede og gode i eggen, så vi kunne ta kampen opp både med alver og Sonja Henie i lette, luftige svev. Isen brummet og sang og speilte seg blank i lyset av en smilende måne som ville være med på festen.

Og så skal ikke folkebadet glemmes, som kom opp helt på grensen til Ravnanger. Vi var blitt ungdom, og saunaen lokket med sin rengjørende varme. Dusj og karbad fulgte med.

Så er det det angjeldende: At Ravnangervegen er blitt kalt Ravnangervegen, har vært et studium i mange år. Er det idrettsanlegget (nordmenn kan jo tidvis oppfattes som sportsidioter), eller er det terminalen som er utslagsgivende?

Jeg foreslår at det ikke blir gamle og nye R.-vegen eller R.-vegen 1 og 2. Det er hodeløst, fantasiløst og ikke minst historieløst. Vi har hevet oss over sjøkanten, berget, og er kommet opp i lia.

Kan vi få litt av den sentrale bygda Haugland med og kalle nyeveien Hauglivegen?

P.S. Så kom nytt bedehus på plass midt i bygda på 1950-tallet, også det ved dugnad av Hauglandsmannen. Hus for flere bygder. Ta turen inn en kveld det er lys i vinduene, og du får høre fin sang og musikk og et godt ord med på veien – enten du tar gamle Ravnangervegen eller Hauglivegen.

Askøyværingen har sammenliknet den nye og gamle veien: Så mye tid sparer du

Her åpner de nyeveien til nærmere 700 millioner

© Askøyværingen