Derfor slutter jeg som bussjåfør

Arbeidshverdagen har gått for mye utover helsen, hvilen og livet utenom jobb.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens egen regning.

Etter seks år i Tide har jeg valgt å si opp jobben min som bussjåfør

Jeg er 30 år og kunne hatt mange år igjen i dette yrket. Likevel har belastningen blitt så stor at jeg må velge en annen vei. Arbeidshverdagen har gått for mye utover helsen min, hvilen og livet utenom jobb. Jeg ønsker å fortelle hvorfor, særlig nå som sjåførmangel, sykefravær og innstilte avganger blir diskutert.

Dette er en beslutning som har vokst frem over tid. Jeg har ikke følt meg godt nok ivaretatt, og år etter år har jeg hørt at ting skal bli bedre. Min opplevelse er dessverre at arbeidshverdagen har blitt mer belastende.

Deltskiftene er en stor del av grunnen. Når man jobber en del av dagen, har et langt opphold og så skal tilbake på jobb, blir store deler av dagen bundet opp. Oppholdet mellom skiftene blir ikke nødvendigvis ordentlig fritid. Man skal rekke å hente seg inn, få gjort det som trengs hjemme og samtidig være klar til neste arbeidsøkt. Over tid tar det mye av overskuddet som skulle vært igjen til å leve et liv utenom jobben.

Så kommer kjøretidene og........

© Askøyværingen