Russland under press: Samme mål, krympende handlingsrom

Katarzyna ZyskProfessor, Forsvarets høgskole

Tre sentrale spørsmål har dominert mediebildet de siste ukene: Kan Russland fortsette krigen? Kan Russland fortsatt vinne den? Og kan Russland angripe Nato militært?

Spørsmålene blandes ofte sammen, men handler om forskjellige problemstillinger: Russlands evne til å holde ut, evne til å oppnå resultater og vilje til å ta risiko. Og svarene er ofte ikke de samme.

Kan Russland fortsette krigen?

Svaret er ja. Det er ingenting som tyder på at Russlands president Vladimir Putin har endret de grunnleggende premissene som lå bak angrepet på Ukraina i 2022. Tvert imot: På St. Petersburg International Economic Forum i fjor gjentok Putin at russere og ukrainere er ett folk, og at «i den forstand er hele Ukraina vårt». Han henviste til «en gammel regel» om at der en russisk soldat setter foten, er det russisk. På årets forum slo han fast at det ikke var noen tvil om at Russland ville nå sine krigsmål, mens utenriksminister Sergej Lavrov har eksplisitt avvist en våpenhvile som fryser krigen langs dagens kontaktlinje.

ap-quoteEt av de mest illustrerende signalene på innstramminger er kutt i forsvarsbudsjettet

Intensjonen er derfor ikke den umiddelbare begrensningen. Kapasiteten til å holde krigen gående er det. Flere tall illustrerer de økende kostnadene: Russlands egen sentralbank har nedjustert forventet BNP-vekst til mellom 0 og 1 prosent, altså nær stagnasjon, inflasjonspresset er høyt, og styringsrenten ligger på hele 14 prosent.

De finanspolitiske belastningene øker også. Det føderale budsjettunderskuddet har nådd 2,8 prosent av BNP, betydelig over regjeringens helårsmål på 1,6 prosent. Underskuddet, som inkluderer regionale budsjetter og trygdefond var på nær 4 prosent av BNP i 2025. Utviklingen øker den strategiske betydningen av likvide midler i Det russiske nasjonale velferdsfondet. Denne bufferen er imidlertid blitt kraftig redusert fra nesten 8,8 billioner rubler i starten av fullskalainvasjonen i 2022 til ca. 3,69 billioner rubler i august 2026, en nedgang på over 58 prosent.

Dette er eksempler på alvorlig økonomisk slitasje. Selv om Russland fortsatt har finansielt handlingsrom, snevres det systematisk inn. Dette er likevel ikke det samme som den økonomiske kollapsen mange har spådd i fire år.

Det er stor usikkerhet som knytter seg til vurderingen av situasjonen i Russland. En viktig støtdemper er kriminelle nettverk som hjelper til med å omgå sanksjoner, og selvsagt Kina som Russlands største handelspartner: Den står for 27 prosent av eksporten og drøyt tredjedel av importen, mens Russland utgjør knappe 2,7 prosent av Kinas samlede eksport. Andelen sanksjonert teknologi som kommer fra kinesiske leverandører, anslås til 90 prosent. Spørsmålet er samtidig hvor langt Beijing faktisk er villig til å støtte Russland dersom den økonomiske krisen skulle tilta dramatisk.

Den russiske økonomien forverres raskt av Ukrainas motangrep i Russland. De har gradvis gått fra nålestikk til en systematisk nedsliting av kritisk infrastruktur som danner fundamentet for Russlands evne til å fortsette krigen: raffinerier, drivstofflagre, flybaser og logistikk. Stadig mer må repareres og beskyttes samtidig, mens nye angrep kommer før Russland........

© Aftenposten