De siste dagene er mediedekningen faktisk blitt mer tilbakeholden. Mindre detaljfiksert. Det er ikke tilfeldig.
Mener Martine Aurdal virkelig at mediene er bedre skikket enn domstolene til å avgjøre hva som er riktig å publisere?
På NRKs «Debatten» tirsdag hevdet Dagbladet-kommentator Martine Aurdal at mediene er bedre skikket enn domstolene til å avgjøre hva som er riktig å publisere i dekningen av rettssaken mot Marius Borg Høiby.
Pressen burde få være til stede under alle forklaringer og all bevisførsel, mente hun. Se og høre alt. Notere mens vitnene forklarer seg. Mens videoer og bilder av fornærmedes mest intime og sårbare øyeblikk ruller på skjermene.
Og så må retten, og de fornærmede selv, stole på at journalistene er best egnet til å vurdere hva som er klokt å gjengi til oss i offentligheten i den løpende dekningen. Fordi de kan presseetikken.
Mener hun virkelig det?
Jeg tviler ikke på at en erfaren journalist som Aurdal er i stand til å gjøre gode vurderinger. Hun har vært ute en vinternatt før. Jeg kan dessverre ikke si det samme om alle de nærmere 200 journalistene og formidlerne fra ulike medier, plattformer og land som er akkreditert under saken i Oslo tinghus.
De arbeider under tidspress og konkurranse i et marked som krever kontinuerlige oppdateringer og nye vinklinger. Dette er medier som drives av samfunnsoppdraget, men også av kampen om å være først og mest........
