Uholdbare påstander fra Nationaltheatret

Ellen Horn og Erik RudengMedlemmer, arbeidsgruppen Ny fremtid for Nationaltheatret

Vi blir fristet til å spørre: Hvis det egentlige ønsket fremfor alt er å få bygget et helt nytt, høyteknologisk teater et annet sted i Oslo, hvorfor ikke si det høyt?

Ja, Nationaltheatret er unikt i Norge! Så fascinerende nytt og fremmedartet virket huset i 1899 at det humoristisk ble kalt «moské-teatret». Like fullt ble bygningen en storstue for kunstlivet og offentlige høytideligheter i det nye Norge etter 1905. Derfor er teateret fredet og en uerstattelig del av hovedstadens politisk-kulturelle sentrum.

Og ja! Vi er alle lei av å vente. Nettopp derfor har Ny Fremtids forslag oppstått. Nå må vi komme i gang, og teateret må få sin sårt tiltrengte utvidelse og oppgradering. Nå!

I motsetning til andre statlige nøkkelinstitusjoner ved Karl Johans gate har bygningen ikke vært rehabilitert – til tross for mangeårig og uverdig forfall. Desto mer gledelig er det at alle partier på Stortinget nå ser ut til å være innstilt på å bevilge midler til grunnleggende rehabilitering og fornyelse av Nationaltheatret.

Holdningen til klimamål og ressursbruk har endret grunnsynet på offentlig bygging: Staten skal prioritere gjenbruk og ombygging, eventuelt påbygning og transformasjon. Ikke frittstående nybygg. Så langt det er mulig, bør derfor en videre modernisering av teateret skje i form av påbygning.

Normal rekkefølge er at selve hovedsaken – rehabiliteringen – detaljplanlegges og gjennomføres først, med eller uten påbygning. Fra og med det feilslåtte alternativet med underjordisk teater på Tullinløkka har imidlertid regjeringen i denne saken lagt opp til en motsatt rekkefølge, på tvers av dens nylig proklamerte byggepolitikk: Den vil først oppføre et flunkende nytt, statlig........

© Aftenposten