Når norske medier velger klikk fremfor innsikt, forsvinner viktige stemmer fra samfunnsdebatten.

De første punktene i pressens Vær Varsom-plakat understreker samfunnsrollen – ofte omtalt som samfunnsoppdraget. De redaktørstyrte mediene har med andre ord en særegen posisjon som blant annet skal bidra til å sikre ytringsfrihet, informasjonsfrihet, debatt og samfunnskritikk.

Men denne innflytelsen på den demokratiske samfunnsbygningen er ikke lenger like selvfølgelig. Fragmentering og flere konkurrerende offentligheter har endret mediebildet samtidig som det skjer en tydelig markedsstyrt endring i journalistikkens presentasjonsformer, noe som igjen etterlater seg spørsmål om de redaktørstyrte medienes faktiske uavhengighet.

Bakgrunnen for å gripe fatt i dette er boken «Kronikken – sakprosaens hundremeter», som jeg nylig har utgitt sammen med Lars Sandved Dalen. Ved siden av vanlige tips og råd understrekes kronikkens betydning for samfunnsdebatten.

Selv om kronikken utgjør en bit av medieutviklingen, er dens plass på de forskjellige plattformene et av de få stedene der det i det daglige nyhetsutbud gis rom for kunnskap, innsikt og resonnerende kraft.

Derfor er det avgjørende at det fortsatt gis spalteplass til slike artikler, og at kvaliteten opprettholdes. Dersom sosiale mediers personlige vitnesbyrd, der skribentene ofte ikke har andre referanser enn seg selv, også erobrer kronikkplassen – noe det finnes tendenser til – mister redaktørene nok en grunn til å smykke seg med samfunnsoppdraget.

Det foregår en abdisering på en rekke områder. Lederartiklene blir færre, likeså kultursidene.........

© Aftenposten