Hva skjer når systemkritiske protestpartier blir en del av det politiske systemet?

Andreas Nordang Uhre, Hilmar Rommetvedt og Thomas Margel MyksvollForskere, NORCE Research

FNB og INp – fra protest til konformitet.

Da Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) slo gjennom i norsk politikk først i 2015 og enda mer kraftfullt i 2019, var budskapet klart: Systemet skulle utfordres. Partiet mobiliserte velgere med kraftig kritikk av etablerte politikere, bompengepolitikken og det de oppfattet som en fjern og lite lydhør elite. I Stavanger kritiserte FNB «politikere som skaper nye problemer i stedet for å løse dem de selv har skapt». Partiet lovet å «ta kampen for befolkningen inn i bystyresalen».

Med et budskap om å «ta Norge tilbake» fra et teknokratisk og sentralisert styringssystem stilte Industri- og næringspartiet (INp) til valg for første gang i 2023. Også her sto kritikken av det etablerte politiske landskapet sentralt. INp kritiserte både energipolitikken, tempoet i det grønne skiftet og en politisk elite som angivelig hadde mistet kontakten med vanlige folk. Partiet slo raskt an blant mange velgere og ble representert i hele 115 kommunestyrer.

Men hva skjedde da protestpartiene inntok sine plasser i kommunestyresalen?

I en ny artikkel i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift har vi undersøkt hvordan FNB og INp faktisk opptrådte etter at de selv ble en del av det politiske systemet. Studien er basert på 1364 voteringer i kommunestyrene i Stavanger og Askøy i perioden 2015–2025. Den gir et........

© Aftenposten