GJESTEKOMMENTAR: Skolen satser på storstilte omlegginger av strukturer og læreplaner, men glemmer de velprøvde, enkle og effektive metodene.

Jørg Arne JørgensenSkribent og religionshistoriker

I norsk utdanning kommer endringer og nye læreplaner på løpende bånd. I skrivende stund planlegges en omfattende endring av videregående opplæring. Og da jeg jobbet som studiekoordinator ved universitetet var det stadig diskusjoner om strukturen på studiene, oppbygning av programmer, studiepoeng per enhet og så videre. Jakten på det perfekte systemet synes å være gjennomgående i samfunnet generelt, særlig utdanningspolitikken. Men ofte glemmer man det enkle og nære.

En av mine mer skjellsettende erfaringer som lærer, var en bestemt undervisningsform jeg møtte på Steinerskolen. Dette handler ikke om å reklamere for steinerpedagogikken, men om å dele en av de mest nyttige erfaringene jeg gjorde i mine tiår som lærer. For er det én ting som mangler i norsk skole, er det gjensidig interesse for de ulike skoleslagene. Hva er det som fungerer i friskoler med alternativ pedagogikk? Og hva kan disse friskolene lære av den offentlige skolen?

Når man gjør seg flid med en god penn i en pen arbeidsbok, kommer ro og konsentrasjon nesten av seg selv.

Lytte, snakke, skrive

Det var ikke det at metoden, såkalt hovedfags- eller periodeundervisning, i seg selv var nyskapende. Tvert imot var den oppsiktsvekkende tradisjonell og nesten retro. I........

© Aftenbladet