En trussel for verdensøkonomien

KOMMENTAR: Trump mener krigen er over. Det mener ikke Iran. Både oljeprisen og drivstoffprisene vil fortsatt være både ustabile og høye.

Hilde ØvrebekkKommentator

Mandag morgen våknet verden til en plutselig økning i oljeprisen vi ikke har sett siden 1970-tallet.

Forrige uke steg prisen på Nordsjøolje med 28 prosent fra uken før, og lå på 92,88 dollar per fat da markedene stengte fredag. Da oljemarkedet åpnet mandag morgen lokal tid i Asia steg oljeprisen over 100 dollar fatet for første gang siden sommeren 2022.

Nordsjøolje økte rundt 15 prosent til en foreløpig topp på 118 dollar fatet. Rett etter klokken 9 lå den på rundt 107 dollar per fat.

Prisen på amerikanske lettolje økte med rundt 35 prosent forrige uke. Det er den største ukentlige oppgangen siden terminhandelen startet i 1983.

USAs president Donald Trump mener at oljeprishoppet er kortsiktig, og at den vil falle igjen «når ødeleggelsen av den iranske atomtrusselen er fullført». Natt til mandag norsk tid sa Trump at «bare tåper bekymrer seg for oljeprisen», i en melding på Truth Social natt til mandag.

Natt til tirsdag norsk tid sa Trump at krigen i Iran vil «snart ta slutt». Oljeprisen falt igjen.

Senere skrev han at «hvis Iran gjør noe som stopper transporten av olje gjennom Hormuzstredet, vil de bli truffet TJUE GANGER HARDERE av USA enn det de har blitt så langt».

Irans svar var at de ikke vil la noe olje komme gjennom stredet, og at det er Iran, ikke Trump, som bestemmer når denne krigen er slutt.

Mye tyder derfor på at olje- og gassprisene vil fortsette å være både ustabile og høye. Og derfor også drivstoffprisene.

Etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran for litt over en uke siden, har Iran bombet flere raffinerier, samt olje- og gassinstallasjoner i landene rundt Persiagulfen.

Nye angrep på energiinfrastruktur i helgen presset prisene enda høyere.

Lørdag ble saudiarabiske anlegg angrepet for første gang i konflikten, da 21 droner rettet seg mot Shaybah-feltet. Et av raffineriene til det statlige oljeselskapet i Bahrain, Bapco, ble natt til mandag angrepet av iranske droner. De kan ikke lenger love at de kan levere olje og gass til sine kunder.

Produksjonen i land som står for rundt en fjerdedel av verdens oljeforsyning er i tillegg rammet av Irans trusler om angrep på tankskip dersom de seiler gjennom Hormuzstredet. Den globale økonomien er avhengig av transport av olje og gass fra Midtøsten gjennom dette trange stredet.

Amin H. Nasser, sjef for verdens største oljeeksportør Saudi Aramco, advarte tirsdag om «katastrofale konsekvenser» dersom Hormuzstredet forblir stengt som følge av Iran-krigen, ifølge Reuters.

Globale oljelagre er på sitt laveste nivå på fem år, og lagrene trekkes raskt.

«Det vil få katastrofale konsekvenser for verdens oljemarkeder, og jo lenger forstyrrelsen varer, desto mer drastiske blir konsekvensene for verdensøkonomien,» sa Nasser.

Det som skjer nå er det økonomer kaller et forsyningssjokk. Dette er når plutselige, uventede hendelser endrer tilgangen på varer i økonomien. Det mest berømte forsyningssjokket var på 1970-tallet, da oljekartellet Opec utløste en omfattende krise med en oljeblokade mot en rekke vestlige land.

I Norge ble det innført forbud mot privatkjøring i helgene. Mange husker eller har kanskje lest om da kong Olav under oljekrisen i desember 1973 tok trikken til Holmenkollen for å gå på ski, som en solidarisk handling under kjøreforbudet.

Vi er ikke helt der ennå. Men at oljeprisene skyter i været er et tegn på at det er det markedene frykter.

Det første vi merker prisoppgangen på, er bensin- og dieselprisene.

Drivstoffprisene består av 60 prosent avgifter, 30 prosent innkjøpspriser og 10 prosent som går distribusjon drift og salg av drivstoff på bensinstasjonene. Når innkjøpsprisene øker, påvirker det prisene på bensin og diesel.

En oppgang i oljeprisen vil altså påvirke det vi betaler for drivstoff. Siden angrepet på Iran, har bensin- og dieselprisene steget til mellom 20 og 25 kroner per liter.

Høyere bensinpriser, dieselpriser, priser på flybensin og shipping påvirker i sin tur kostnaden for transport og produksjon av alle typer varer. På lang sikt vil høye priser på drivstoff også bidra til å presse opp prisene på andre varer vi kjøper. Det kan bidra til prisoppgang og dermed høyere renter.

Den europeiske gassprisen økte mandag morgen med 30 prosent.

Høy gasspris kan smitte over på kraftprisen i Europa og Norge. På lang sikt kan det også bli vanskelig å skaffe nok kunstgjødsel fra Midtøsten, noe som kan påvirke matprisene.

G7-landenes finansministre diskuterte en mulig felles frigivelse av petroleum fra sine strategiske reserver, koordinert av Det internasjonale energibyrået (IEA), i et hastemøte mandag, ifølge Financial Times.

Møtet endte ikke i konkret handling nå, men landene sa de var klare til å handle hvis det blir nødvendig.

Medlemslandene i IEA har strategiske oljereserver. Dette er en del av et felles beredskapssystem for oljekriser og energisjokk. Sist gang oljereservene ble frigitt var da Russland invaderte Ukraina i 2022.

Senior energianalytiker Helge André Martinsen i DNB Carnegie sa til E24 at dersom landene tar mellom 300 og 400 millioner fat fra de strategiske lagrene, så vil dette dekke rundt 30 dager.

«Dette kan de håndtere en viss tid, men det er høy grad av usikkerhet. Disse strategiske lagrene holder ikke hvis konflikten blir langvarig,» sa han.

Dersom krisen virkelig blir kortsiktig, er det klart at følgene ikke vil bli så store. Problemet er at det er ingen som vet når dette skal skje, eller hvor lenge denne konflikten vil vare. Til tross for det Trump sier.

Og dette handler om mer enn at Iran stenger Horumzstredet. Det kommer også an på hva følgene av bombingen av ulike mål er.

Hvis infrastruktur for olje og gass, som havner, produksjonsutstyr, installasjoner og raffinerier, får store skader, kan det ta lang tid å bygge opp dette igjen. Det kan hindre både produksjon og transport.

Det er derfor umulig å si hvor høye bensin- og dieselprisene kan bli, og hvilke langvarige følger det får for resten av verdensøkonomien.

I løpet av 1970-tallet opplevde den globale økonomien en alvorlig økonomisk nedgang, det som er kjent som stagflasjon. Stagflasjon er en økonomisk tilstand preget av stillestående vekst, høy inflasjon og høy arbeidsledighet.

Da er det vel bare å håpe at Trump har en plan og at han har en plan for at denne konflikten blir kortvarig. Så langt virker det ikke akkurat sånn.

Hva skjer i Iran nå?02. mars

Kommentator Hilde Øvrebekk

© Aftenbladet