Det er lett å rive en brakke. Det er vanskeligere å bygge et liv

KRONIKK: Et menneske har gått bort. La oss begynne der. Ikke med brakkene, ikke med reguleringsplanene, ikke med politikken.

Bjarne Andreas JohansenVirksomhetsleder bo og aktivitet psykisk helse i Stavanger kommune

For noen er dette en overskrift. For andre er det en tragedie med navn og ansikt, og et tomrom som aldri fylles. Mine tanker går først og fremst til de etterlatte.

Jeg leder virksomheten som leverer helse- og sosialtjenestene til menneskene som bor i brakkene på Lagård. Kritikken som nå reises, handler først og fremst om bygningene, om politiske og kommunale prioriteringer. Det er ikke min oppgave å svare på den. Men jeg kjenner menneskene debatten handler om. Det er derfor jeg skriver.

River vi alle brakkene i morgen, er ikke utfordringene borte på fredag. Verdige boliger betyr noe, men ingen bygning har noen gang alene skapt trygghet.

Ingen drømmer om en brakke

For da jeg leste overskriften «Riv hele driden», kjente jeg at jeg var enig. Jeg har aldri møtt noen som drømmer om å bo i en brakke. Jeg har heller aldri møtt en ansatt som ser på brakkene og tenker: Dette er godt nok.

Dette er ikke bare et spørsmål om estetikk eller komfort. Når omgivelsene dine er preget av forfall og utrygghet, er kroppen i konstant beredskap. Et menneske i alarmberedskap har lite........

© Aftenbladet