Milepæler i USA sine 250 år som uavhengig land

KRONIKK: Feiring av fødselsdager er viktige i en nasjons liv og selvbilde. 4. juli 1776 betyr for amerikanere omtrent det samme som 17 mai 1814 for nordmenn, nemlig frigjøring fra en regjering utenfor nasjonen og en egen demokratisk grunnlov.

Arne NesetPensjonert førsteamanuensis, UiS

4. juli 1776 møttes representanter fra 13 engelske kolonier på østkysten av Amerika i Philadelphia for å skrive oppsigelsesbrev til sin konge, George 3., for å ha pålagt dem høye skatter, tatt fra dem indre selvstyre og påtvunget dem å underholde soldater i fredstid. De hadde klaget ganske lenge og protestert – med våpenbruk – og kaste god te i sjøen i Boston. Representantene var godt utdannet og orientert om tidens ideer til styring av samfunn.

Brevets innledning var sensasjonell. Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse.»

Dette, og mer til i brevet, var revolusjonært, ikke bare i de nye koloniene på andre siden av Atlanterhavet, men det virket tilbake til Europa og inspirerte den franske revolusjon. Som et tegn på dette henger nøkkelen til Bastillen, det forhatte fengselet i Paris i 1789, på en spiker i Mount Vernon, Washingtons plantasje, gitt til han av marki de Lafayette.

Det var et underlig sammentreff at både den andre og tredje president – John Adams (90) og Thomas Jefferson (83) – døde akkurat på 50-årsdagen for uavhengighetserklæringen den 4. juli 1826.

Feiringen i 1826 besto av patriotiske taler og opptog. Viktige hendelser var krigen mot England i 1812, USAs innsats i Middelhavet for å rydde opp i sjørøverstatene (1815), og Monroe doktrinen (1823) som sa at europeerne skulle holde seg vekk fra den vestlige halvkule. USA var nå med, og respektert, i selskapet av store europeiske nasjoner. (Emigrantene om bord Restauration fra Stavanger kunne ha vært med på jubileet da de ankom New York 9. oktober året før.)

På disse første 50 årene hadde innbyggere og immigranter konsolidert, delt opp og forsynt seg med land og ressurser, stort sett tatt fra de opprinnelige innvånerne, i et enormt område fra Atlanterhavet til Mississippi. Den største delen var Louisiana mellom Appalachia-fjellkjeden og Mississippi som president Jefferson kjøpte av Napoleon i 1806.

Dette hadde de gjort etter å ha samlet de 13 koloniene med en grunnlov skrevet sommeren 1787, ratifisert i 1788 etter diskusjoner om hvor mye makt koloniene, nå stater, og føderasjonen skulle ha, en diskusjon ikke ulikt EU i dag. Og hva slags styreform skulle denne unionen få? Det fortelles at en vaskekone utenfor møterommet spurte Benjamin Franklin om det blir kongedømme eller republikk. Det blir republikk, svarte Franklin, men vær så snill og........

© Aftenbladet