menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Jeg kjenner på en knugende uro. Det er nesten ikke til å tro

7 22
16.05.2025

Førstelektor Nord universitet

Om Trump, makt, akademisk frihet, kunst og det å mene noe.

Publisert: 15. mai 2025 kl. 07:03 Oppdatert: 15. mai 2025 kl. 08:31

Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Jeg sitter i sofaen foran TV-en. Jeg ser Urix på NRK og har vondt i magen. «Frykten på campus», heter episoden. Trump har satt i gang en massiv kampanje mot universitetene for å fjerne såkalte «antiamerikanske holdninger». Episoden handler om at studenter og ansatte på universitetene i USA har blitt redde for å si meningene sine. Trump har stoppet mangfoldstiltak. «Inkludering» og «likestilling» har blitt fyord. Og forskning på tema som inneholder ord som «kvinne» eller «rasisme», risikerer å bli avvist og miste økonomisk støtte. Det er ganske uvirkelig å se på, og jeg kjenner at det knyter seg i magen. Trump har også fjerna offentlig forskningsdata, slik at de ikke lenger er tilgjengelige for folk flest, kommer det fram. Viktig forskningsdata innen helse og klima. Særlig hvis de inneholder mangfoldsperspektiv eller kjønnsforskning. I tillegg har Trump sendt ut krav om jevnlige gjennomganger av meningene til ansatte og studenter ved amerikanske universitet. Det er nesten ikke til å tro. Studenter har blitt redde for å uttale seg. Ansatte frykter at de blir kontrollert og overvåket.

Solveig Salthammer Kolaas

Førstelektor med PhD i musikk, fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord universitet Levanger

Jeg kjenner på en knugende uro. Jeg tenker på at Trump nylig innsatte seg selv som styreleder i Kennedy Arts Center. For å styre kunsten og kunstnerne. Ha kontroll på hva som vises på scenen. Han startet med å avlyse en konsert som skulle holdes av et kor med skeive sangere. Ja, for kunst er makt. I krig er det ofte kunstnerne som blir kneblet, fordi de får sagt det usigelige. Og som et ledd i behovet for å kontrollere verdenssamfunnet, er Trump nå altså i ferd med å innskrenke både den kunstneriske og akademiske friheten. Det er alvorlig. Det er derfor jeg har vondt i magen.

«Frykten på campus». Jeg forstår ansatte og studenter i USA godt. Jeg er fortvilet på deres vegne. Jeg er fortvilet på egne vegne. På akademias vegne. «Akademisk frihet». Som jeg tar som en selvfølge. Ja, jeg tar det som en selvfølge at jeg........

© Adresseavisen