Bakklandets nye gatebilde tar form, og debatten blusser opp igjen. Hvem skal prioriteres? Og hvordan?

Endringene har flere fordeler: mer plass på fortauet til uteservering, universell utforming og bedre forhold for vinterdrift. De smale fortauene vi hadde tidligere, tvang egentlig alle innover mot midten av gata. I sum har endringene likevel noen ulemper som burde vært forutsett.

Da prosjektet først ble foreslått, hadde noen av oss forventet Trondheims svar på Torggata i Oslo: et område regulert som sykkelgate (et kanskje provoserende navn i dette tilfellet). Torggata fungerer godt – med plass til fotgjengere, syklister, uteservering og noen ganger motoriserte kjøretøy som leverer varer. Overflata er deilig å sykle på, med flate brustein som markerer vegbanen.

Sånn ble det ikke for Bakklandet, som endte opp med et litt paradoksalt design. Målet har alltid vært å få gata regulert som gatetun, men Nedre Bakklandet oppfyller ikke (og aldri har oppfylt) kravene.

6000 syklister bruker Bakklandet som hovedsykkelrute hver dag, sammen med 9000 fotgjengere. Vegdekket har vært en kilde til debatt i årevis.

Naboene fryktet at flate brustein skulle gjøre Bakklandet til en «motorveg for........

© Adresseavisen