Makt er en dypt problematisk størrelse. Hva kan vi gjøre for å hindre at uegnede mennesker styrer oss?

Etter å ha lest svenske Aftonbladets sommeravsløringer om uredelighetene til den svenske statsministeren og kona, blir jeg sittende og tenke på i hvilken grad jeg selv har makt.

Jeg ser ikke på meg selv som et maktmenneske, men jeg slipper for eksempel til med denne kronikken. Synspunkter i en godt lest avisspalte må vel sies å være en form for makt.

I tillegg anmelder jeg bøker og filmer i en annen avis. Jeg gir også ut romaner og barnebøker på et stort forlag.

Jeg har, så vidt jeg vet, ikke voldsomme politiske ambisjoner, og jeg forsøker ikke, igjen så vidt jeg vet, å klatre på samfunnsstigen for å tilegne meg penger eller posisjoner, men at jeg har en viss påvirkningskraft er vanskelig å komme utenom.

Som manusforfatter av film og tv-serier, er jobben min å være manipulerende. Jeg styrer mottakerens følelser, påvirker tanker og fremkaller av og til også latter.

Det er åpenbart en form for makt. I en krigssituasjon kunne jeg, hvis jeg ville eller måtte, ha skapt propaganda som påvirket massene.

Dessuten har jeg oppdratt tre sønner. Foreldrerollen er en maktposisjon som lett kan gå til hodet på oss.

Vi........

© Adresseavisen