Geolog, brefører og Antarktis-forsker

I et århundre preget av naturtap, er verdens isbreer blant naturtypene som svinner raskest.

Det mektige synet av isbreene som henger øverst i landskapet, opplevelsen å vandre på breen. Storslått utsikt over hvite platåer som former langstrakte vidder. Enorme mengder is som fyller daler, som gedigne bulldosere i sakte driv som plukker med seg alt den finner på sin ferd. Isbreer som gjennom årtusener har formet landskapet vårt med lange fjorder, dype daler og spisse fjell.

Å bevege seg inn i isen i et eventyrlig landskap fullstendig annerledes enn det vi vanligvis har rundt oss. Hvor glatte vegger med blått lysskinn, tårn og pinakler former naturens egne katedraler. Og selv om vi står godt plantet i isen med stegjern, bundet inn i et taulag, får vi en fryktinngytende følelse når vi titter ned i trange smeltevannskanaler og dype bresprekker.

Dessverre er det denne naturen som forsvinner rett foran øynene våre. Det er helt naturlig at brevannet om sommeren fosser av gårde, gjennom smeltevannskanaler i breen og utfor bremunningen i vill fart. Men når vi observerer den enorme tilbaketrekningen av brefronten, er det et varsko om naturtapet som er i gang.

Både forskerne og breførerne har observert de samme endringene gjennom mange år nå. Forskerne gjennom å måle isoverflaten og hastigheten breene beveger seg med, både på bakken og ved hjelp av satellittdata. Breførerne som tydelig ser isen tilbaketrekning fra år til år til år. Som opplever at det blir lenger å gå opp til breene for hvert år som går. Og som skjønner at om dette får fortsette, blir brefronten snart utilgjengelig for alle som ønsker å oppleve dette unike naturmiljøet av et mektig islandskap.

En bre vil trekke seg tilbake når mer is smelter i løpet av sommerhalvåret enn tilvarende mengde nedbør faller som snø i løpet av vinterhalvåret.

Vi levde i håpet, når forskerne spådde klimaendringene med økte nedbørsmengder, at den skulle falle som snø slik at breene økte. Men de kalde periodene med snøfall har snevret seg inn, også i høyden på toppen av breene.

I stedet blir vi motløse når vi for hvert år som går, ser brefronten smelte vekk.

Forskerne har registrert og fulgt med på verdens isbreer over år og tiår, og registrert endringer i både volumet og utstrekningen av isen. Nye........

© Adresseavisen