Lytt til saken

Det er lett å snakke varmt om naturen når man ser den fra et togsete eller scroller forbi et bilde på Instagram.

For mange politikere og folk i byen fremstår distriktene som en idyll, et slags postkort av «urørt natur» som helst skal ligge som en grønn ramme rundt resten av landet.

Problemet er at denne romantiseringen ikke har rot i virkeligheten: Folk bor her. De jobber her. De skaper verdier som hele landet er avhengig av.

Jeg heter Ingeborg, og er 27 år.

Jeg vokste opp på en skogrik gård i Søndre Land i Innlandet.

Tolv generasjoner før meg har stelt de trærne. Jeg lærte tidlig at skog ikke «bare er der».

Noen planter. Noen steller. Noen velger hvor det skal vernes, hvor det skal hogges, og hvordan det gjøres skånsomt.

Nå bor jeg på Grünerløkka, midt i «Hipster-Oslo».

Jeg liker byen. Jeg liker surdeigen, den økologiske kaffe’n, syklene med barnesete, tote-bagene med «support your........

© VG