Lytt til saken

fransk-norsk forfatter og jurist, aktuell med boken «How to be Norwegian»

«Vi var i Thailand i flere uker, på et firestjerners hotell,» sa sjefen min en mandag i august, mens han tok ut matpakken sin.

«Men vet du, etter tre uker ble vi faktisk litt lei av sol og strand. Bli servert mat hele tiden. Det blir jo mye til slutt. Så vi ble så glade for å dra hjem. Heldigvis kunne vi være litt på hytta på Sørlandet. Norgesferie er best, ikke sant? Hvor var du i sommer, forresten?»

Jeg? Jeg var på camping i Sverige. Med tre barn. Det regnet hele tiden. Teltet lakk. Jeg sov dårlig. Etter fire dager begynte ungene å spørre om vi kunne dra hjem fordi de savnet TV-en.

Det var sannheten.

Men i stedet sa jeg noe tåkete om at vi var i Sverige på telttur. «Vi vil lære barna om friluftsliv, vet du,» sa jeg med et smil.

Det er en norsk kunst å skjule økonomiske problemer bak unnskyldninger som friluftsliv og fellesskap under et vått telt.

Den samtalen har blitt sittende i meg. Ikke fordi jeg misunner ham.

Jo da, kanskje litt. Vi har ikke hatt råd til en ferie i sola på flere år, takket være renteøkninger og matpriser som har spist opp alt vi klarte å spare til noe annet enn hverdagslivet.

Men fordi spørsmålet hans ikke var et spørsmål. Det var et slags........

© VG