Lytt til saken

fransk forfatter og jurist

Hva i all verden har poteter med jobbkultur å gjøre? Mer enn du tror.

Lytt litt i et norsk kontorlandskap: Ordet «potet» dukker opp overraskende ofte.

Ikke på tallerkenen, men i samtaler om hvem som trengs på laget og hvem vi skal ansette.

Til og med i jobbintervjuer kommer spørsmålet, gjerne ledsaget av et vennlig smil: «Vi liker å ansette poteter her. Er du en potet?»

Første gang jeg hørte om det, ble jeg forvirret. I Frankrike, hvor jeg kommer fra, er «potet» ikke et kompliment. Det betyr omtrent «lat og stygg».

Jeg hadde nesten lyst til å svare: «Potet selv. Du er en slappfisk!»

Men jeg rakk bare å lure på om jeg ble fornærmet, før jeg oppdaget at nordmennene foran meg mente det alvorlig, og som noe positivt.

For i norsk arbeidsliv er poteten helten ingen roper hurra for, men alle er glade for å ha.

Den kan kokes, stekes, bakes, moses. Den kan til og med bli lefse om du legger godviljen til.

Slik fungerer også poteten på jobben: en kollega som kan steppe inn, plukke opp tråden, fylle hullene og få ting til å skje, uten å gjøre et nummer ut av det.

Dette er ikke........

© VG