Lytt til saken

Denne uken markerer vi at det er to år siden massakren 7. oktober 2023 – dagen som har endret våre liv for alltid.

Men for mange israelere og jøder blir ikke dette kun en minnemarkering av noe som har skjedd for to år siden.

Parallelt med at vi oppfatter at tiden går, både fysisk og ifølge kalenderen, har denne dagen ennå ikke tatt slutt for oss.

I skrivende stund er de fleste av oss israelere og jøder i hele verden fortsatt fanget i 7. oktober 2023.

Sorgen, som kjærligheten, er ikke politisk betinget.

Dens tilstedeværelse kan være altoppslukende, uten en helingsprosess.

Sorg og traume er aspekter ved den menneskelige tilstanden. Ved å erkjenne dette, erkjenner vi ikke bare hverandres smerte, men også hverandres menneskelighet.

En gjensidig anerkjennelse av hverandres sorg og traume, er derfor en forutsetning for dialog og for håp om fremtidig fred og forsoning.

Og det er nettopp vår felles grunntilstand, den menneskelige væren i verden, som gjør oss i stand til å forstå hverandre.

Ikke bare til å inngå en dialog, men til å forstå hverandre, i ordets dypeste kognitive og fenomenologiske betydning.

7. oktober 2023 var egentlig en helligdag, en feiring. Hele familier, flere generasjoner, var samlet for å feire den jødiske høytiden Sukkot (Løvhyttefesten).

I stedet kollapset alt vi visste om verden, om vårt samfunn og om medmenneskelighet. Kontrasten mellom anledningen og det som skjedde, forsterket........

© VG