dekan og professor, UiT Norges arktiske universitet

seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt og Nord universitet

Med et polhav som om få år kan være isfritt, er det avgjørende med et godt forskningssamarbeid i Arktis, også for å bidra til geopolitisk stabilitet.

Norge er en stormakt innen polarforskning, og har et ansvar for å ta en tydelig ledelse på dette området.

Kunnskap og forskningsdiplomati vil være viktige forutsetninger for å bevare en forutsigbarhet og stabilitet i nordområdene.

Polhavet endres fundamentalt som følge av pågående klimaendringer. Innen de neste 25 årene vil is om sommeren i Polhavet være en saga blott.

Vi som lever i dag, vil dermed være de første moderne menneskene som opplever et åpent og isfritt polhav.

På en geologisk tidsskala har dette skjedd også tidligere, men aldri i det moderne menneskets historie. Med denne iøynefallende endringen, kommer også andre endringer som kan være av kritisk betydning, dog ikke like synlige.

Den rådende forståelsen av og kunnskapen om Polhavet strekker ikke til.

Derfor har 18 institusjoner i Norge gått sammen om et nytt forskningsinitiativ – Polhavet 2050 – som skal fremskaffe grunnleggende og anvendbar kunnskap og ferdigheter som det er et presserende behov for.

Det tiårige programmet skal legge til rette for utvikling og implementering av oppdaterte forvaltningsprinsipper i det nye, blå Polhavet.

At isen smelter har også noen fordeler: Polhavet blir lettere tilgjengelig, også for........

© VG