Lytt til saken

Reaksjonene på fredspristildelingen til den venezuelanske opposisjonslederen har på bedrøvelig vis fulgt for lengst oppgåtte – og dumme – spor i den utenrikspolitiske debatten i Norge.

Paraplyorganisasjonen Norges fredsråd – som av en eller annen grunn har et slags monopol på å arrangere det tradisjonelle fakkeltoget for fredsprisvinneren – vedtok tidligere i høst å boikotte årets prisvinner.

Etter det jeg forstår har det kun skjedd en gang før: Da EU fikk fredsprisen 2012.

Prisen til det mellomstatlige og demokratiske samarbeidet i Europa ble den gangen for drøy kost for norske «fredsvenner».

Årets boikott er om mulig enda mer hårreisende.

Ikke fordi María Corina Machado er en ukontroversiell fredsprisvinner, for det er hun ikke.

Men fordi Fredsrådet – og de mange gruppene som inngår i det – ikke evner å forholde seg til kampen hun fører på vegne av millioner av fortvilte landsmenn og -kvinner.

For Machados kamp er en kamp for demokrati – mot diktaturet.

Venezuelas illegitime leder Nicolás Maduro tapte presidentvalget i fjor, mot Machados kandidat Edmundo Gonzales. Maduro nektet å godta det som trolig var et gedigent nederlag og utropte seg selv til vinner.

María Corina Machado fikk ikke lov til å stille.

Siden har........

© VG