Lytt til saken

Det er en kald morgen. Dørene åpnes, jeg går inn, «dørene lukkes», og mobiltelefonen åpnes.

Jeg sjekker varsler, apper, og til og med Facebook, bare fordi jeg vagt husker at det var noe givende der en gang i 2017.

Men nei, bare støy, tull og tøv.

Jeg har noen ganger måtte le av de mest fornuftige menn i dyre dresser på vei til jobb sitte og se på de mest tankeløse og barnslige reels.

T-banens passasjerer – meg selv inkludert – sitter fanget i hver vår lille skjerm, mens livet suser forbi.

En uskreven regel sier også at man ikke setter seg ved siden av noen hvis det finnes et ledig........

© VG