Lytt til saken

Sportsdirektør ved NTG og professor
ved UiT Norges arktiske universitet

Studieleder for forskning og utviklingsarbeid i lærerutdanningene
ved Universitetet i Agder

Vi er i ferd med å skape et polarisert samfunn, der kløften mellom de svært aktive og de helt passive stadig blir dypere.

Flere barn og unge fanges av skjermen, og den egenorganiserte aktiviteten – løkkefotballen, slåball i gata og sisten i skogen – forvitrer. Dette gjelder også mange av dem som deltar i organisert idrett.

Selv om den organiserte idretten i Norge fortsatt står sterkt, er både jenter og barn fra familier med lavere sosioøkonomisk status mindre aktive, og frafallet i ungdomsårene er betydelig.

Dette er en tikkende bombe for fremtidens folkehelse, i en tid der helsebudsjettene allerede er under sterkt press. Det er også en trussel mot idrettens unike rolle som arena for fellesskap og inkludering. Når færre ungdommer opplever sosiale fellesskap, mestring og bevegelsesglede, er det flere som slutter.

Les mer: Slår helse-alarm om norsk ungdom

For toppidretten betyr dette et smalere rekrutteringsgrunnlag, med færre som har det nødvendige motoriske og fysiske fundamentet den dagen motivasjonen for å følge drømmene melder seg.

Konsekvensen er økende sosial ulikhet i idretten. Er vi på vei mot en fremtid der kun barn med ressurssterke foreldre – eller de som har råd til private skoler og akademier – kan........

© VG