Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter at journalist Arild Myhre i avisen Tidens Krav (TK) har skaffet seg innsyn i deler av kalkylene for Romsdalsaksen, mener Frank Sve (Frp) at Romsdalsaksen igjen må vurderes som alternativ for kryssing av Romsdalsfjorden. Frp vil uansett ikke ha Møreaksen som fergefri trasé, under henvisning til at den koster for mye.

Det er igjen snart stortingsvalg, og man får et snev av déjà vu. Like før forrige stortingsvalg presenterte samme journalist i samme avis store oppslag med «avsløringer» om at Statens vegvesen (SVV) ikke hadde oppdatert alle alternativene av Romsdalsaksen med nye kostnadstall. Og sammen med Frank Sve (Frp) ble det skapt et medieoppstyr uten like, der fylkespolitikerne hev seg på og krevde svar fra Samferdselsdepartementet.

Da svaret kom sa fylkesordfører Tove-Lise Torve: «Jeg opplever at departementet i svarbrevet slår fast at vegvesenet har kjørt en korrekt prosess når det gjelder den faglige utredningen av traséalternativene. Det er som jeg forventet.» TK sine anklager mot SVV var altså grunnløse, akkurat slik som fylkesordføreren forventet.

Grunnen til at SVV den gang ikke oppdaterte analysene for alternativene med undersjøisk tunnel på Romsdalsaksen var fordi den ble markedsført som et oversjøisk alternativ, og at undersjøisk tunnel dermed var uønsket. SVV fikk rett, da de oppdaterte analysene fra Norconsult forelå ville ingen vite av de.

Større tiltro

Nå har Myhre sammenliknet kostnadsanslaget for Romsdalsaksen fra Ørskogfjellet til Lønset, og funnet ut at dette er større enn kostnadene for flytebruene på strekningen. SVV påpeker at bruene ikke går helt opp til Ørskogfjellet: «I tillegg kommer blant annet vei på land. Det er derfor naturlig at kostnad som er vist for hele veiløsningene i rapporten om fjordkryssingene er høyere enn bare summen av bruene.» Her viser Myhre til at Romsdalsaksen AS fikk beregnet kostnaden med veier i dagen, og mener åpenbart at avisleserne skal ha større tiltro til disse anslagene enn kalkylene til SVV.

På samme måte synes ikke Myhre å ha forståelse for at prosjektomfang og detaljeringsgrad påvirker kalkylene og graden av usikkerhet. Jo mer presis prosjektomfanget blir vil de tilhørende kostnadsanslagene bli mindre usikre. Og når planene blir svært detaljerte blir enda mer usikkerhet fjernet. Derfor er kalkylene for Møreaksen, med ferdige reguleringsplaner og detaljerte beskrivelser, angitt med en langt større grad av sikkerhet enn Romsdalsaksen.

Turistskipene ivaretatt

Etter alle disse årene med skriverier om kryssingen av Romsdalsfjorden er det lite troverdig at Myhre synes å fortsatt være ukjent med at det er Kystverket som bestemmer hva som er hovedfarled og hvilke krav som da gjelder – ikke SVV. Myhre later som om at det er SVV som forutsetter at en av bruene på Romsdalsaksen må kalkuleres med 75 meters seilingshøyde, begrunnet med at verdens største cruiseskip måtte kunne ta seg inn til Åndalsnes.

Det er kravene til en hovedfarled som bestemmer seilingshøyden, og Kystverket har klassifisert seilingen inn til Åndalsnes som en hovedfarled. På samme måte som de har satt krav til farleden gjennom Julsundet. Derfor er seilingshøyden på Julsundbroen 65 meter, på tross av at med Møreaksen finnes en alternativ seilingsled over Tautratunnelen med ubegrenset fri seilingshøyde.

Hovedfarleden forbi Romsdalsaksen går til Åndalsnes, fylkets eneste jernbanehavn. Det er denne havnens betydning for beredskap, også militært, ikke bare turistskipene, som Kystverket må ta hensyn til. Med Møreaksen er disse hensynene ivaretatt, og turistskipene kan gå helt inn til Åndalsnes. Med Romsdalsaksen vil turistskipene måtte stoppe i Molde.

Romsdalsaksen markedsfører seg som en oversjøisk løsning, og lokker med at turistene kan ta turen til Veøya. Men så vidt jeg vet har ingen av versjonene av Romsdalsaksen lagt inn veikryss og parkering ved Veøya. Om dette lar seg gjøre når........

© Tidens Krav