Kommentar

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vårsøghelga og jeg har et kjærlighetsforhold. Helga er et høydepunkt for meg hvert år – nesten som julaften og 17. mai på en gang. Jeg er rett og slett stolt over å være surnadaling, og snakker høyt og rosende om denne fantastiske helga i mai til alle jeg kjenner.

Men etter årets Vårsøghelg sitter jeg igjen med en dårlig følelse i magen. Hvor ble det av folkefesten?

Det handler ikke om artistene, for der var det høyt nivå som tydelig traff sitt publikum. Folk strømmet rett og slett til – det skulle bare mangle under 30-årsjubileet. Det er skikkelig stas.

Dette kunne blitt en skikkelig festhelg for hele bygda, men jeg er redd at den gjengse surnadaling ikke fikk med seg at det var Vårsøghelg – og i hvert fall ikke et staselig 30-års jubileum.

Tørst og sulten

Etter åpningskonserten på torsdag ble vi klokken 22.15 stående, en hel gjeng, flere av dem var tilreisende fra andre kommuner, utenfor døra til det man må kunne kalle bygdas eneste utested. Der ble vi møtt med stengt dør, og en ansatt som fortalte at de ikke kunne slippe oss inn, de hadde startet oppvasken.

Ikke engang hovedartist Ingrid Bjørnhov fikk mulighet til å slokke tørsten eller ta seg en matbit etter endt konsert på Musters.

Her var det bare å snu, og gå med bøyd nakke hjem. Som surnadaling og ihuga Vårsøg-fan ble jeg flau, med tanke på dem som hadde tatt turen til bygda vår. Det var heller ikke en matbit i sikte – både bistro og bensinstasjon var stengt.

Vi fikk derimot et tips fra resepsjonen på hotellet, om at pilsen kunne kjøpes på boks hos dem, for så at vi kunne sette oss i peisestua på hotellet. Som sagt som gjort. Dessverre fikk vi så vidt skjenket pilsen i glasset før hotellets ansatte slokket den elektriske peisen og skrudde av musikken.

Akk ja. Det var den festkvelden.

Hva skal de gjøre?

Dette er helt greit en vanlig torsdagskveld i mars. Men under én av de få store happeningene i bygda gjennom et år, burde man heller kunne slå på stortromma.

Det var ingen vimpler i lyktestolpene. Ingen øltelt. Ingen musikkquiz eller andre arrangementer for å feire at helga for alvor var i gang.

Publikummet under åpningskonserten var «godt voksen» og hadde kanskje ikke noe imot å avslutte kvelden tidlig. Men: Hva skal Vårsøghelga gjøre for å interessere oss som er 30–50 år gamle?

Det var et bra initiativ med vinylpub etter konserten på billaget på fredag.........

© Tidens Krav